Til Arendal 31. juli - På tross av kulingsvarsel

Vi skulle egentlig ha en ekstra overnatting her, men den ene båten etter den andre båten forlot havnen, på tross av kulingvarsel. Det skulle riktignok ikke komme før litt utpå formiddagen, så vi begynte å vurdere egne planer også. Vi hadde jo problemer med ladingen, så det var jo viktig for oss å komme oss til en by og båtforhandlere for å få fikset problemene.

Selv om kulingen skulle gi seg i løpet av kvelden, så skulle det blåse frisk rett i mot i dagevis, så vi fikk det plutselig igjen travelt med å få ned frokosten, og komme oss fra kai, og la kursen mot Arendal.

Da vi kom yttaskjærs så vi at bølgene var på plass allerede! og vinden begynte å ta skikkelig tak. Men det gikk ganske greit, så vi kjørte på, og kom oss fort innaskjærs ved Lyngør, og kjørte videre mot Tvedestrand. Ved innløpet målte vi litt på avstandene, og bestemte oss for å bare å komme oss videre, og gikk hele veien inn til Arendal.

Selv om det var blitt kuling nå, så var ikke vinden så galen den siste biten inn mot Arendal, og vi fikk oss en god plass i marinaen.

Litt shopping, og litt jobbing fikk vi tid til, men også slappet av en god del. Og lekeplasser og skulpturer fikk vi også testet ut.

Seline fikk sitt første vepsestikk, som vi behandlet med rensesalve og en salve for insektstikk, så gikk det over etter noen timer. Men ganske heftig når det skjedde, stikket var på halsen..

Et annet høydepunkt var besøket i dyrebutikken. Der så vi på fugler og marsvin, før Seline plutselig ble overrasket av en gedigen papegøye som snakket til henne. Den satt og koste seg i butikken, på et av akvariene:)


Etter 2 dager feilsøking på laderen uten at det gav resultater, og ingen nye deler til båten i nærheten, var det bare å kaste loss igjen, og motorseile mot Blindleia.

Til Risør Seilforening den 30. juli - måtte bare på verksted med båten IGJEN.... med ladeproblemer igjen...

Etter en god frokost, og litt mistenkelig lite strøm på batteriene, la vi fra kai, og gikk mot Risør.

Litt før vi skulle passere Kragerø, sjekket jeg ladespenningen fra motoren, og til min store skrekk hadde vi overlading igjen på startbatteriet. Etter noen forsøk på å starte og stoppe motoren, var det bare å legge om kursen, og sikte på verkstedet til Volvo Penta i Kragerø.

En del telefoner måtte tas, og ordbruken måtte tilspisses, før vi endelig fikk hjelp. Til gjengjeld fikk vi en dyktig kar om bord, og vi fant en midlertidig løsning, så etter noen timer kunne vi igjen styre båten mot Risør.

Det ble en rolig tur og vi motorseilte med fulle seil helt inn til Risør Seilforening. Der skinte solen fortsatt, og vinden ble stanset av trærne rundt bryggene.

Det ble en knute på tråden for å si det slik, da vi fortøyde, så jeg fikk meg raskt en dukkert for å fikse opp. Etter hvert fikk også Seline bade og fiske krabber, sammen med de andre barna på stranden. Is selger de jo fra driftsbygget, så det måtte vi jo også ha, før vi kunne lage oss litt skikkelig middag om bord i båten.


Det var meldt kuling til dagen derpå, så vi hadde i utgangspunktet planlagt å ligge her i minst 2 netter...

Til Rekevika den 29. juli - egentlig hadde vi god tid, men vi fikk det plutselig litt travelt...

Siden vi kun hadde planlagt en liten tur innaskjærs til Rekevika, og vi er jo på ferie, så tok vi det rolig også denne morgenen. Men noen mørke skyer kom faretruende mot oss, så vi fikk plutselig opp farten, så vi kunne komme oss fra kai før det eventuelt blåste opp.

Uværet ble ovenpå, litt vind ble det, men uthavnen vi gikk til var god og lun, så der merket vi ikke noe til det.

Overraskende lite båter her, kun 1 når vi ankom, men det var visst bare litt tilfeldig. 2 timer senere var det vel 8 båter, og kanskje 2 ledige plasser, mer slik som vi trodde det ville være:)

I forrige uthavn dykket jeg og inspiserte under vannlinjen, bare for sikkerhets skyld, med snorkelutstyr. Det var smart, for anoden på kjølen var nesten fortært, så jeg fikk tak i ny anode i Kragerø, og her var det rolige forhold, ideelt for å skifte anoden, under vann, med fastnøkkel og snorkelutstyr som eneste hjelpemiddel...


Det gikk jo det også, litt øvelse på å holde seg rolig under vann og skru, uten å miste hverken bolter eller skiver, eller anoden, så gikk det helt fint. Det ble også tid til å rengjøre litt rundt propellen som måler farten på båten også. Så nå er alt som det skal være igjen.

Katrin, Viktoria og Seline koste seg på stranden i mens jeg dykket, og de fikk til og med tid til en hvil på gresset før jeg var tilbake:)

På ettermiddagen ble det grillings igjen, samt en lengre drøs med våre nye naboer, fra Hjelmeland:)

Det var litt lite strøm på forbruksbatteriene om morgenene når vi skulle videre, uten at vi tenkte noe mer på det, før vi hadde forlatt kaien, og egentlig var på vei mot Risør...

Til Kragerø 27. juli - siste etappe for Torgeir, for denne gang...

Etter en rolig natt på svai, og påfølgende rolig morgen, heiste vi ankeret, og sjonglerte oss mellom skjærene ut av Skutesvikkilen og vente baugen etter hvert mot Kragerø i sol og nesten ingen vind, med en liten omvei for å få litt ekstra ut av turen, før vi ankom Kragerø havn.

Havnen var full, det var jo lørdag formiddag med tendenser til kaos, dette er jo et veldig populært sted. Men jeg er jo han som alltid parkerer foran inngangen på kjøpesenteret og butikken, og så sannelig gjorde en båt seg klar til å legge fra kai mens vi speidet etter plass, like ved badestranden og servicebygget, så det passet jo perfekt for oss det:)

Vel fortøyd gikk vi en tur til byen og fikk oss en god lunch, og så sjekket vi ut hvor bussterminalen var, slik at vi var sikre på at Torgeir rakk bussen sin. Han hadde jo tross alt en viktig fotballkamp som han måtte rekke å komme hjem til;)(Som dere leser mellom linjene, så er kanskje ikke min fotballinteresse helt på samme nivå;)

Med fire lugarer om bord, er det naturlig for oss å bruke den 4. til lager, når vi ikke har besøk. Så når Torgeir var vel om bord i bussen, bar det tilbake til båten for å rigge den på nytt med den ekstra plassen som ble frigjort. Ganske rart hvor trangt vi føler det er etter noen uker med all plass tilgjengelig, og når vi har besøk som forlater oss, så er det nesten som vi lurer på hva vi skal putte inn i den ledige lugaren....

I det fine været ble det god tid til bading, ja faktisk så ble vi en ekstra dag her, før vi planla å legge fra kai, for å gå til Rekevika, en uthavn vi pleier å besøke når vi er på disse kanter, da den er veldig lun og god, har stor gresslette og fin badestrand.

Til Skutesvikkilen den 26. juli i meget varierende vind, men ellers nydelige forhold:)

Verdens ende var fantastisk, eneste vi savnet her var matbutikk. Så det var synd vi bare fikk en overnatting her før vi dro videre. Menmen, vi finner garantert tilbake hit ved en annen anledning:)

Ut fra kaien kom vi enkelt med god hjelp fra naboene.
 Like utenfor moloen skulle vi heise seil, noe som tok litt lenger tid enn planlagt da storseilet hadde kilt seg.

Vi seilte etterhvert i rolig medvind som avtok. Så da var det bare å finne frem det store posen, og heise genakeren til topps for 1. gang i år:) Etter en stund måtte vi desverre innse at vineen ble for svak, og ta inn seilene ig gå videre for motor.
Til min store glede snudde vinden, og vi fikk den mot oss, så da var det opp med både storseil og forseil igjen, og vi lå mellom 6-7 knop. Siste timen ble det for motor igjen.

Med andre og en nydelig og bølgefri dag på sjøen, veldig kjekt. Og Torgeir så ut til å storkose seg, selv om det ble litt mye tau å holde styr på til tider;)

Innseilingen er vanskelig så vi var glade for fraværet fra vinden. Vel inne slapp vi ankeret, stekte barguetter og hoppet uti sjøen alle sammen. Katrin tok en liten light badeversjon, der hun plasket med føttene, fra bademadrassen til Seline. En tur i gummibåten ble det også for Katrin og Seline. Badebassenget fikk vi også fylt opp, for å få vasket hår og ha litt vannkrig:)

Forrige gang vi var her var vi eneste båten, mens nå var det vel rundt 15 båter her. God plass hadde vi nå allikevel så det gjorde ingenting, bare kjekt med litt liv og leven rundt oss:)

I morgen blir siste reis for Torgeir,  da skal vi inn til Kragerø.

Helt til Verdens Ende 25. juli - Kun noen få øyer som måtte navigeres i mellom:)

Etter en stille og rolig kveld og natt, startet en like rolig morgen. Etter at frokosten var inntatt, heiste vi ankeret, og gikk rolig inn til Verden Ende. Klokken var vel litt over 11 da vi kom fram, og ingen ledige plasser å få.

Men i dag skulle vi ikke gi opp! Så vi lå inni havnen å så sikkert flotte ut mens vi holdt båten rolig mot den lille vinden som var der, mens vi håpte noen skulle gjøre seg klare til å forlate stedet.

Og plutselig hørte vi noen rope på oss. Det var ikke noen som hadde tenkt å reise, men det var han som gav oss gass til grillen i Resø noen dager tidligere. Han skulle lage plass til oss ved å flytte litt på noen båter og hjelpe oss inn:) Alltid kjekt med kjentfolk i havnen:) Og senere på ettermiddagen så var ikke Seline sen med å melde sin ankomst i båten deres, og for å leke med de 2 jentene og alt det spennende de hadde i den store blå posen:)

Det går ganske hett for seg i båten av og til, spesielt når det er alle mot en, med Viktoria som dommer, så av og til må også kapteinen ned for telling, i alle fall for lekens skyld;)


Fantastisk sted dette, og utrolig populært. Det bor vanligvis 5000 på Tjøme, men i fellesferien er det over 40 000 på øyen. Heldigvis er det en stor øy;)



Det ble tid til mye bading både fra båten og badeplassene, turer på svabergene og til utkikkstoppen, men etter 1 overnatting måtte vi legge fra kai igjen, og nå her vi en lengre etappe foran oss, vi skal til Skutesvikkilen utenfor Kragerø.

Nesten til Verdens Ende den 24. juli - I vestre løp og svak vind midt i mot

Tiden i Tønsberg gikk fort den, kanskje også fordi det var så varmt at alt vi gjorde gikk på halv fart, men nå var vi i alle fall klare for å slappe av igjen, å nyte været.

Det var nesten vindstille når vi la fra kai, og putret videre innover og utover fjorden i det vestre løpet. Det var noe uenighet på kaien om det var noen broer som ville stoppe oss, men jeg mente det skulle være fritt for broer, i alle fall i følge kartplotteren:)

Nydelig skjærgår, med hytter, sommerhus og badestrender så langt øyet kunne se. Fjorden var fylt med båter og folk, en herlig sommerdag rett og slett.
Etter hvert åpnet havgapet seg mot oss, uten å kaste bølger, men vi fikk rolig komme frem til Verdens Ende. Der var det mer enn fullt!
Etter litt venting, besluttet vi å gå til neste havn, Den Blå Brygge på Hvasser, som lå ca. kvarter unna, men denne var også full... Så vi gikk halvveis tilbake til Verdens Ende, til en svai-plass vi så tidligere like nord for Kløvningen.

Der fikk vi feste umiddelbart og øya gav oss god skjul for vinden, og da var det jo bare å stupe uti da:) Og siden Seline har begynt å bade fra badeplattformen på båten, iført redningsvesten kunne også hun også bade nå som vi ligger på svai.
Etterpå hang vi opp hengekøyen mellom forseilet og masten, med gummibåten under som "sikkerhetsmadrass":)



På kvelden grillet vi og koste oss skikkelig, i en helt fantastisk solnedgang, mens vi lå på svai og nøt stillheten rundt oss:) I morgen tidlig får vi nok plass på Verdens Ende, tenkte vi før vi la oss...

 

Til Tønsberg 22. juli - nok en sjarmøretappe i nydelig vær

Vi lå jo kun på Jarslø for å få fikset motoren og startbatteriet, samt å få Torgeir om bord.

Etter 2 timers innsats på morgenkvisten hadde vi nytt batteri og ny generator, og Torgeir kom jo dagen før, så da var det bare å pusle av sted inn mot Tønsberg. Broene der åpnet ikke før 1205, så vi fikk ligge ca. kvarter på ventebryggen, og Torgeir fikk testet seg som matros og var med å fortøyde båten.

Vel fremme var det vesentlig mindre båter i havnen enn vi er blitt vant med fra svenskekysten, den var vel halvfull, og fylte seg ikke helt opp på kvelden heller.

Havnen ligger jo like ved sentrum, med is, lekeplass, badeplasser og restauranter like ved. Matbutikkene er også nærme. Været kan man heller ikke klage på, selv om vi må ha sko på for ikke å brenne oss under føttene.

Torgeir skulle bare skifte en 2 kg gassflaske som vi bruker til komfyren for oss mens vi handlet mat og drikke for noen nye dager, men han endte opp med å låne bilen til selgeren, og kjøre inn til et tankanlegg, for å fylle både vår flaske, og mange fler. Som takk for innsatsen fikk han gassen til vår tank gratis. Hvem sier det ikke er jobb å være på seiltur...;)

Vi måtte ta noen vaksiner etc. nå, så fikk 2 overnattinger i Tønsberg før vi var klare til en litt lenger tur, da vi har planlagt å seile videre, helt til Verdens Ende:)

Til Jarlsø den 21. juli - med god hjelp fra Redningsselskapet......

Vi gikk  til Strømstad for 2 grunner, vi trengte å få gjort litt shopping, og så kortet det ned på overfarten til Tønsberg, der vi skal hente opp Torgeir, som tar fly fra Molde for å seile med oss en ukes tid.

Vi benyttet dagen i går effektivt, flere turer til matbutikken og båtbutikken, som gjorde at en siste tur for litt ferske bakevarer var alt som var nødvendig før vi kunne legge fra kai.

Sol, varmt og lite vind, gjorde at vi gikk for motor. Vinden tok seg opp etter hvert, men den kom rett i mot, så vi kjørte rolig i litt over 6 knop.

Men etter ca. 2 timer kom er rar lukt fra salongen, og etter mye snusing og søking, fant vi ut at startbatteriet hadde begynt å koke! Det betyr både batterisyre og knallgass i båten, og det er jo kjempefarlig. Vi hev opp litt seil, fikk alle sammen på dekk, og stanset motoren, og åpnet alt vi kunne av luker.

Etter hvert tok vi opp resten av seilene, og prøvde å krysse over Oslofjorden mot Tønsberg. Da klokken nærmet seg 3 ringte vi og fikk teknisk support fra Redningsselskapets servicetelefon, og nummeret til kapteinen på redningsbåten i  Tønsberg. Mens alt dette foregikk, mistet vi vinden gradvis, og litt over 4 seilte vi i 1 knop.

Og med over 12nm til Tønsberg var det bare å kaste inn håndkle, og ringe etter assistanse. Takket være vårt totalmedlemskap i Redningsselskapet, og upåklagelig service fra redningsbåten, ble vi tauet inn til Jarlsø, der det er et Volvo Penta verksted. Batteriet som vi hadde plassert helt fremme i baugen på dekk grunnet eksplosjonsfaren, var fortsatt varmt da vi kom frem.


Torgeir som var kommet til Tønsberg, fant seg en buss til Jarlsø og det ble et gledelig gjensyn, tross omstendighetene. Etter litt rigging og omplassering av ting som vi lagret i lugaren, var han innlosjert:) På kvelden roet vi alt ned med bading i sjøen, og litt skikkelig grilling med gassen vi fikk fra nabobåten på Resø noen dager tidligere;)

Til Strømstad den 20. juli i nærmere 30 grader og sol

Etter en rolig og varm morgen, ble klokken halv 12 før vi la fra kai. Det var litt bevisst, vi tenkte alle som hadde festet i Strømstad i går, skulle få mulighet til å forlate kaien, før vi ankom;)

Utrolig mye båter på sjøen nå, og flesteparten kommer fortsatt mot oss. Det gjorde også vinden som kom litt for rett på og var for ustabil til at vi tok ut noe seil, denne dagen gikk vi bare for motor. Litt latskap, men men. Vi er jo på ferie.

I Strømstad fikk vi plass nær matbutikk og havnekontor med vaskemuligheter, akkurat som vi hadde håpet på. Gradestokken kom opp i 30 grader, og det varte til solen forsvant. Mye nyttig lærdom av det, våre unger trenger ikke så varmt vær, det gjør liksom noe med samarbeidsevnen/viljen....





Uansett, det ble god mat i kroppen og kjøleskapet, ja til og med is fikk vi innabords før kvelden etter hvert rolig senket seg.

I morgen forlater vi søta bror, og kommer tilbake til Norge, og Tønsberg, der vi treffer Torgeir. Han skal være med oss hele neste uke:)

Til Resø den 19. juli i svak vind og sterk sol:)

Summertiiiiime:)

Sola skinner, og vi kommer enkelt fra land, selv om dreggen vi hadde ute for sikkerhet skyld, satt så vi måtte bruke vinsjen for å få den løs. Den er ny for sesongen, så da kan vi bekrefte at den får skikkelig godt feste i leire...

Turen til Resø gikk på under 1 time, for motor. Havnen var litt mer enn full, men siden vi var så tidlig, var vel fremme før 12, så var det flere som dro, og vi fikk oss en god plass, og Katrin var rask til å blåse opp badebassenget til Seline på kaien, slik at hun kunne kjøle seg ned.

Kjempeidyllisk sted, med grei matbutikk, godt bakeri og matservering ved sjøen. Gode badeplasser var det også, selv om vi kun benyttet oss av egen badeplattform.

I nabobåten var det et hyggelig par fra Holmestrand, og de hadde 2 jenter som var litt eldre enn Seline. Det ble full match fra første stund, og det varte ikke lenge før Seline gikk om bord for å sjekke ut den spennende blå posen med alle dukkene i:)

Og utpå kvelden mens praten gikk om løst og fast, viste det seg at de tilfeldigvis hadde med seg 2 gassflasker av typen vi var tomme for, og generøse som de var, fikk vi dem. ENDELIG ER GRILLSESONGEN GJENOPPTATT.  Som takk hadde vi ikke så mye å tilby, men en pakke skikkelig god dansk Spare Ribs fikk vi nå gitt dem. Noe kjøtt har vi måtte kaste på veien, men nå skal det igjen grilles:)

Vi har nå fått det litt travelt?(e d muligt?), på mandag skal vi plukke opp Torgeir i Tønsberg, så vi rakk kun en overnatting på Resø. Søndag morgen våknet vi opp til en meget varm og solfylt dag, som vi benyttet til å komme oss til Strømstad. Seline rakk nå allikevel å lure seg til nok en tur over i nabobåten for å leke med alle de spennende dukkene mens vi rigget båten, heiste om bord gummibåten, og ble klar for avreise.

Til Trossø den 17. juli i sterk vind, og store bølger ved Humpen....

Herlig med en rolig natt på svai, og bading i 20 graders sjøvann, men vi valgte å reise videre etter en natt. Vi har gått tom for gass til grillen, så det har høy prioritet å få gang på den igjen.

Sterk vind gjorde at vi seilte en liten stund med hele forseilet, før vi måtte reve, og med halvt forseil og motor kastet vi oss over Humpen, der bølgene hadde bygget seg opp i noen dager og kastet oss opp og ned. Her var det bare om å gjøre å holde seg fast, og komme sHeldigvis varte det bare en snau time, før vi var innaskjærs igjen.

Vi la til i Havstenssund for å fylle vann og få gass, men det ble med vannet. Og det kostet til og med penger... Litt mat som ikke måtte grilles fikk vi også tak i. Så dro vi videre til Trossø hvor vi til slutt fikk oss en kjempefin og lun plass med anker i bunn, og akterfortøyning til svaberget, og 2 flotte strender bare et steinkast unna:)

Her fikk vi flere turer på stranden, og vi fikk alle badet masse:) Og Seline har fått sansen for gummibåten, og elsker å få ro. Retning og hastighet har ingen betydning, det er opplevelsen av å ro selv som teller, så vi må av og til ro oss litt tilbake til start, for å si det sånn:)

Vi ble helt tomme for strøm på båten på Trossø, de 2 nettene i Tanungstrand som vi lå uten strøm tenkte vi ikke så mye over forbruket, og etter en natt på svai før vi kom her og 2 netter her, så presser vi de siste elektronene ut av de vel 400 Ah forbruksbatteriene. Skulle tro at batteriene hadde ladet mer når vi gikk for motor til Trossø, men tydeligvis ikke. Årsaken kommer vi tilbake til om noen dager....

Den siste dagen måtte vi kjøre motoren en halvtime morgen, ettermiddag og kveld, for å holde liv i kjøleskapet. Det hjalp litt, men ikke så godt som vi trodde.. Nytt energigjerrig kjøleskap står høyt på ønskelisten nå, samt minst dobling av kapasiteten til solcellepanelet. Det som står nå er kun 50W, det hjelper, men ikke nok.

Kjempeflott plass å ligge til Rossø, her må vi nok innom flere ganger. Men tomme for strøm og mat, så måtte vi videre.
I stedet for å finne ny uthavn, går vi til nærmeste havn med strøm, og det er på Resø, som for øvrig ser ut til å være et skikkelig idyllisk sted, så vi kommer nok til å kose oss der også:)

Til Otterøn den 16. juli - en såkalt sjarmøretappe:)

Etter 2 døgn på utsiden av moloen i Tanungstrand, hadde vi et sterkt behov for å finne en roligere plass å ligge. Morfar og Bodil har et litt strammere tidskjema enn oss, så de måtte forlate oss og krysse tilbake til Norge.

Morgenen gikk rolig for seg for vår del, etter et trist farvel med Morfar og Bodil spiste vi frokost og så på kaoset når stressa nordmenn snek seg forbi hverandre for å få seg en kaiplass på innsiden av moloen. Neon bruker VHF-en flittig til å kommunisere, ser jo veldig profft ut, og fungerer kjempebra, mens andre roper og skriker til eget mannskap og andre båter så det er jo faktisk ganske god underholdning å bare sitte å se på dette.

Vi kom oss relativt greit fra kaien, i 5-8m/s vind fra siden, og kjørte i ca. 15 minutter sørover, til Otterøn. Det tok ikke vinden, og selv om en tysker presset seg forbi oss på veien inn i kilen, fikk vi en god plass til å ligge på svai. Litt slitne fra dagene i Tanungstrand, slappet vi bare av i båten, og Seline fikk dytte meg på sjøen et par ganger, til stor glede og latter.

Trangt var det også blitt i denne kilen, da vi var her på turen sørover var vi til tider alene, mens nå er det båter i alle retninger.

Og så fisket vi. Vi fikk vel 4-5 makrell på kroken, samt en liten sak, og det var jo denne Katrin klarte å fange på kameraet...

Om morgenen etter en fredelig og rolig natt, rodde Seline og jeg på land og gikk en tur til andre siden av øyen, mens vi kikket på blomstene og sommerfuglene. Vel tilbake i båten spiste vi frokost, hevet anker og satte kursen nordover igjen, Ny uthavn med 2 store badestrender stod på planen, og forhåpentligvis får vi tak i gass til grillen også underveis:)