Til nydelige Skutesvikkilen den 25. mai, kun fordi det skulle være så fint der - og det var det:)

Ja i Kragerø er det jo alltid flott, og varmt, så dette var plassen å tilbringe noen dager ekstra. Og ja, badesesongen er herved innvilget:) 13 varme grader i sjøen er nok for både meg og Seline.
Katrin var ikke like klar.

Vi koste oss i solen og varmen, spiste is hver dag, tok gummibåten ut til en av øyene for å se på jettegrytene og leke og bade på stranden, samt vi gikk rundt hele byen for å finne mer gass til båten, uten hell. Vi har gul gasstank, men i Kragerø selger de bare blå gasstanker, akkurat som i Sverige. Ingen krise foreløpig, vi ville bare sikre oss litt ekstra gass  til vi besøker svenskene. Det går jo faktisk en hel del med gass med små barn som skal ha kokt vann til alle måltidene.

Før avreisen vasket vi ned båten, den var blitt brun av all pollen som er i luften, og vi fylte opp med mat og vann, før vi la rolig fra kai i nesten vindstille og sol.

Planlagt rute var sperret av en lav høyspentlinje, men det fant vi tidlig ut, så vi valgte en rute vi har brukt før, i gjennom det smale sundet mellom Langøy og Gumøy. Spennende rute, og særdeles smal til tider, men flott natur.

Innseilingen til Skutesvikkilen er ganske vrien, spesielt uten baugpropell, og vi hadde mer enn nok fart uten, seil, men bare med vinden i ryggen. Men for et fantastisk syn når vi kom på innsiden. Med 5-8 meters dybder på midten, var det bare å finne vestsiden så vi sikret oss kveldssolen, og så slapp vi ankeret.

Så tok det ikke lang tid før Seline og Katrin var i gummibåten, og turen deres gikk en liten tur innom svanefamilien som ville ha litt mat, før de gikk i land på en av strendene, der de rigget seg til på gresset for å leke. Jeg satt igjen i båten med Viktoria og slappet av og nøt stillheten.

Jeg måtte jo etter hvert teste badetempen i sjøen her også, som ikke var noe varmere enn i Kragerø, men forfriskende, det var det i alle fall;)

I morgen tidlig, ja vi har faktisk satt vekkerklokken på for 1. gang på en måned, så planlegger vi tidlig avreise, endelig er Sverige er neste mål for seilasen vår.

Til Kragerø for å unngå litt dårlig vær den 22. mai

En ekstra overnatting hos Risør Seilforening var kjekt, men krevende. Litt mindre søvn enn vanlig grunnet urolige unger, regn, og vi gikk tom for bleier, så jeg måtte kjøre inn til Risør for å få tak i nye rasjoner. Det burde gått greit, men med nytt påhengshavari, gav meg over 1 times ro-opplevelse i regnværet, god trening med andre ord...

Men, da jeg kom tilbake, laget Katrin middag, og vi hadde litt kake igjen fra feiringen tidligere i uken, så det endte jo godt det også.

Etterpå gikk Seline og jeg en lang tur rund sørlige halvdel av øya, der vi fant både kongler, fugler og fisk, skjell og krabber, i nydelig natur, mens Viktoria og Katrin slappet av i båten.




På onsdag stod jeg opp halv 6 for å jobbe litt, men siden det akkurat hadde tordnet, var Seline også våken. Så det ble ekstra tidlig opp, uten å få jobbet noe særlig.. Lek og moro er hva vi fyller dagene våre med;)

Er visst ganske tidskrevende med 2 små barn på tur, hvem skulle vel trodd det;)

Turen til Kragerø gikk helt fint, og innseilingen er jo veldig flott. Og det er vel ikke så mye tvil om hvem som har vært oppe litt for mye i løpet av natten.

Kragerø er jo like idyllisk som alltid, liten og idyllisk sommerby med mange små og spennende gater og butikker. Spesielt de som selger is har fått økt interesse utover turen.

En tur til de berømte kanonene på Gunnarsholmen Kystfort hører jo med til selvfølgelighetene når vi ligger i gjestehavnen. Og de kanonene var jo "litt" store..

Feriemoduset har truffet oss like godt som varmen, så vi blir nok mer enn en natt her, før vi fortsetter seilasen. Nå vurderer vi å drøye enda litt lenger før vi sikter på søta bror, da gradestokken er godt over 20 grader hele dagen, ingenting haster nå lenger:)

Litt forsinket avreise til Risør, men for en fantastisk tur 20. mai

I Arendal hadde vi noen få ting vi ønsket å få til: Vaske klær, og besøke en arbeidskollega av meg, Torstein, og feire bursdagen min og bryllupsdagen vår. Og vi fikk til alt sammen:) Nydelig vær, som alltid, 4 vaskemaskiner og tørkemaskiner ble det, da dette var første mulighet siden avreise for drøyt 3 uker siden, og et møte på hovedkontoret til Torstein var unnagjort før vi la fra kai, i halv 12 tiden tirsdag formiddag.

Tåken hadde lettet, men vi var noe bekymret, for vi så den som en vegg når vi nærmet oss havgapet. Og en vegg var det. Så vi tok ned seilet i en fei, og putret oss inn i tåken, jeg hadde et lite håp om at det ville være lysere på den andre siden. Og 10 minutter senere skinte solen, og begge seilene fikk se dagens lys for 1. gang på turen, uten en eneste lyd fra motoren.

Med 10-15 knop vind fra siden, "suste" vi av sted i mellom 6,5 til 7,5 knop, uten at båten krenget noe særlig, til stor glede for alle om bord:)

Og det varte til vi hadde en halvtime igjen til Risør. Der kom veggen av tåke igjen, seilene ble tatt inn, og vi blåste inn gjennom en smalt sund før vi kunne skimte Risør gjennom tåken. Så lettet det litt opp, og vi kunne legge til i solskinn i den lune havnen til Risør Seilforening. En ekte perle med god kai, egen strand, i nydelige omgivelser.

Så vi fikk både fisket med stang og sluk, stang og klesklype med snegle i, og leke med vannpistolen, før vi grillet oss en skikkelig middag.

Seilforeningen hadde trening i ettermiddag for de minste, det gikk ganske rolig for seg, til de skulle til å avslutte. For da blåste den ene båten rundt, etter den andre, til stor glede og hyl fra både dem som måtte bade, og dem som fikk se på. Skulle nesten tro de gjorde det med vilje....:)

Her blir vi en ekstra dag for å kose oss, og så satser vi på godvær slik at vi kan krysse over til Sverige på torsdag. Alternativt så drar vi nordover til Jomfruland eller Kragerø.

Til Arendal i delvis skyet, og passe vind, på selveste 2 års bryllupsdagen vår 19. mai

Lillesand er jo en flott plass det, men vi havnet jo der grunnet tekniske problemer på  båten, så vi ville raskt videre.

Så det ble en liten tur på land om morgenen for meg og Seline, vi måtte jo kjøpe brød (og kake, siden jeg både har bursdag og jeg og Katrin har vært gift i 2 år i dag, og slikt må jo feires, shampisen ligger allerede klar i kjøleren;)

Sol gikk over til skyer, men god temperatur, og passe vind(dessverre rett i mot), gjorde at overfarten gikk greit, vi holdt oss for det meste innaskjærs for å unngå det lille som var av bølger.

Et lite uhell hadde vi nå allikevel også på denne turen, men det går helt fint. Vi kan kjøpe nye solbriller til Seline. Og det er sikkert en fisk eller sel der ute som er fornøyd med fangsten etter at vinden tok tak og kastet dem på sjøen...

Vel fremme i Arendal stilnet vinden, solen vant kampen om himmelen, og vi måtte innse at vi var litt seint ute med solkremen, men bedre sent enn aldri-prinsippet virker fortsatt, vi er litt varme, men heldigvis ikke blitt solbrent. Men tydelig at sesongen ikke er i gang enda, myyye ledige plasser å finne på gjestekaien...

Etter en liten shoppingtur var varm kylling og potetstappe på bordet, og vi kunne nyte en god middag, for første gang helt uten kalesje. Sommeren har ankommet:)

Så fikk vi besøk av arbeidskollega Torstein Ekern Thorsen og hans 2 døtre, til ekstra stor glede for oss og Seline, som stolt kunne vise frem både lugaren og lekene sine. Og med kaken, cola, saft og kaffi på bordet, ble dobbelt feiringen komplett:)

Og etter besøket var over, satte vi kaiens vaskemaskiner i fullt arbeid, for første gang på turen, en etterlengtet opplevelse.



Vi avsluttet kvelden som slike seg hør og bør i en båt, med shampis, levende lys, kake, papptallerkner og plastbestikk, trygt omgitt av klær på tørk:)

Livet kunne ikke vært bedre, og det er ikke verst, etter 2 års lykkelig ekteskap:)

Måtte søke nødhavn i Lillesand, i tykk tåke og uten kartplotter!!! 18. mai

Jaja, da er ny heater installert, og funskjonstestet - OK. Lang historie som vi muligens kan kose oss med om mange år...

Vi hadde det jo kjekt i Kristiansand, selv om vi var der uventet lenge, i godt over 1 uke.

Høydepunktet ble etter hvert å feire 17. mai der, i strålende sol, med mye is, tivoli, lekeplasser, 2 tog, grilling på kaien og så avsluttet vi det hele med et fantastisk fyrverkeri fra 3 store lektere, til glede for hele Sørlandet tror jeg. Selv om Seline syns det var litt skummelt.

Den 18. hadde vi planlagt å gå til Arendal, og  vi skulle gå yttaskjærs for å spare litt tid, om det ikke var så mye bølger. Vi la ikke fra kai før 1030, som er litt seint, og så måtte vi bunkre opp med Diesel, før vi kunne legge kursen ut fra Kristiansand. Med båten i topp stand, ingen vind, og solen som hadde klart å bryte gjennom tåken, var det bare å sette autopiloten i sving.

Men halle balle!!! Vi hadde ikke komt ut fjorden engang, før kartplotteren sluttet å virke! Da var det like før jeg kastet hele båten på sjøen!!!. Det hadde jo ikke blitt den store forskjellen, vi var der jo allerede. Men at vi ikke kan noen få dager uten problemer med båten, det føltes noe urettferdig der og da.


Og for å toppe det hele, så var vi vel kommet 1 times tid fra Kristiansand, jeg var under dekk og rotet i kabler og strips, når Katrin ropte ned at det var kommet tåke igjen. Jeg kravlet opp og ut, og så ingenting annet enn tykk tåke på alle kanter. Og fortsatt virket ikke kartplotteren.
Og ja, jeg vet jeg høres negativ ut, men selv min tålmodighet har sine grenser:(

Heldigvis hadde jeg installert den nye appen til Redningsselskapet, og vi hadde noe mobildekning, nok til å få oss Lillesand i halv fart, speidende i tåken etter andre båter og skjær.

Når vi kom et par hundre meter fra kai, åpnet himmelen seg opp, og vi fikk oss en god plass inne i vågen. Så da var det bare å få de andre på land, så han far sjøl fikk plass til feilsøking. Etter en drøy time fant jeg feilen, dårlig arbeid av dem som installerte autopiloten, førte til støy på kabelen til plotteren!!

Resten av dagen gjorde vi så mye annet enn å leke med ungene, og slappe av (mens Katrin vasket båten) og nyte at båten nok en gang virker som den skal. Og det har vi bestemt oss for at den skal gjøre resten av turen også:)
Og så fikk vi endelig nyte en skikkelig fin solnedgang:)

I morgen reiser vi nok videre, trolig til Arendal, det bestemmer vi oss for når vi ser været.

Til Kristiansand med sol, regn vind og bølger i alle retninger, en 3,5 timer tur ble til 5 timer. Men med vindstille og sol når vi kom frem, ble alt annet glemt:)

Ja, vi våknet til regn, men det lettet litt opp etter frokosten. Jeg tenkte som så at da blir det vel sol og fine turen da, men det var før jeg fikk hodet ut av kalesjen, og så skyene som omringet oss. Uansett, de hadde meldt relativt gode forhold, lite vind, og nå var vi leie av å fryse i Mandal, så vi kastet loss for å komme oss til Kristiansand for helgen, og på mandag har vi bestilt mekaniker til å fikse heateren.

Som nevnt, bølgene kom stort sett rett i baugen, uansett hvilken retning vi tok mellom øyer og skjær, og til tider var de akkurat store nok til at vi mistet hele farten. Når bølgen er ferdig, og det står litt over 2 knop på måleren, ja da går det litt treigt.

Da vi endelig kom fram, stilnet det helt, og solen skinte så flott, at alt annet denne dagen forsvant med skyene, og vi fikk en god kaiplass like ved servicebygget. (Som var stengt).

På tross av det varierende været har vi hatt noen gode dager her på Sørlandet, med litt shopping, vi fikk besøk fra Ole og Eva fra JCI Kristiansand, spist mye god mat, lekt med såpebobler, og vi har vært på badeland. Ingen tvil om at Seline blir en liten badeløve, det endte opp med en aldri så liten utfordring for å komme oss hjem igjen:)

Den nye flotte gummibåten med plass til 4 fikk vi også testet ut, og etter hvert som jeg fikk påhengsen til å virke, så fikk vi den opp i plan også=godkjent.

Og i går var den store dagen, der heateren skulle bli fikset. Det ble den ikke, den ble bare demontert for å bli testet i testbenken. I dag fikk vi vite at den ikke ville gi mer varme, den var ferdig nedkokset allerede, og ny heater er derfor bestilt... Det var de feriepengene:(
Og det er ikke bare kjipt fordi vi vil videre, eller at det er lite å gjøre på her, men været er også mye bedre, om vi bare får komt oss litt lenger nordøstover.

For å få alt på avstand, dro vi til Dyreparken. Det er ikke akkurat høysesong, men at nesten hele parken var stengt, ante vi ingenting om.



Et lite løveshow, noen giraffer og Julius, var høydepunktene. Stengt i hele Kjuttaviga, full renovering i Kaptein Sabeltanns Verden, og de andre verdenene... gjorde at når vi hadde valget mellom noe gammel buffet til 199 pr. pers for å slå i hjel tiden til badelandet åpnet, eller spasere over til Sørlandssenteret og få oss litt skikkelig mat (og shopping), endte med at vi forlot Dyreparken skuffet, sultne men på vei til god mat.

Vel tilbake i båten fikk Seline matet de eksotiske fuglene (måkene), og vi fikk lokket frem et av de aller første latteranfallene til Viktoria, til stor glede for oss alle. Deretter ble det bading, i den fine grønne badestampen vår:)

Onsdag eller torsdag kommer den nye heateren, så da blir båt og ting og tang snudd opp ned i noen timer, Siden vi har en ekstra lugar ombord, så har vi litt ekstra ting med oss, så når den må tømmes, så blir det trangt om bord ja.. ny heater betyr også nytt styresystem, og nye kabler skal trekkes.

Så da kan dere jo bare tenke dere hvor mye vi gleder oss til den nye heatere er på plass, og vi får kastet loss igjen, mot mer sol og varme, og flere gode seilopplevelser;)

Noe forsinket til Mandal, men det var vært forsinkelsen, for å si det mildt

Ja, det gjorde ikke så mye å ligge en ekstra dag i Egersund. Vi fikk bedre tid til å nyte turen og besøket, og fikk også ekstra god tid til besøk fra venner.

Og så snakket vi med noen andre sjøfolk, som påstod bølgene hadde vært over 3 meter ved Eigerøy, det var derfor de hadde avbrutt sin tur, selv om de ikke hadde reist lenger enn fra Sokndal.

Vi startet vel litt over 0800, og hadde fin medvind hele veien. Litt bølger var igjen fra dagen før, men noe mer enn 1 meters bølger tror jeg ikke det var. Så vi motorseilte med fulle seil, i mellom 7 og opp til 9,5 knop, hele veien til Mandal.

Og mens Katrin, Seline og Viktoria kunne gå nedenunder for å se en film i lugaren til Seline underveis, ble jeg stående parat, og med flittig bruk av solkrem, lue og caps for å beskytte mot solen som skinte under hele overfarten. Litt over 10 timer tok det før vi la til kai i Mandal.

De andre gangene vi har vært i Mandal, har vi enten ikke funnet plass, eller fått en av de siste plassene. Nå var vi eneste gjestebåt...

Vi hadde en liten ulykke om bord, da Seline brant seg på kaffikjelen. Men det fikset vi lett med litt papir-bandasje;)

Været har dessverre heller ikke vist seg fra Sørlandets beste side, det har regnet mesteparten av de dagene vi har vært her, men heldigvis er nattetemperaturene vesentlig høyere enn nattefrosten vi hadde før vi kom hit, så båten holder god temperatur så lenge vi har tilkobling til landstrøm.




Uansett, det finnes ikke dårlig vær, i alle fall ikke for seilere, så vi har bare kledd oss litt ekstra, for å gå tur langs Sjøsanden, i den store skogen, og når vi har vært på den store lekeplassen.

(Heateren har sviktet oss igjen, så vi dra til Kristiansand i morgen(fredag), legger oss trolig like utenfor sentrum i helgen, før vi går inn i gjestehavnen søndag eller mandag. Der kommer det noen eksperter på mandag ettermiddag som skal fikse heateren vår, håper vi.

Vi blir noen nok en stund i Kristiansand også, der er det meldt om sommer og sol, og vi må jo selvfølgelig en tur i dyreparken, og treffe på kaptein Sabeltann, til Selines store glede:)

Jærens rev levde opp til sitt rykte igjen, men det gik mye roligere for seg i år enn i fjor:)

Vi våknet opp til sol og vindstille. Og nå merker vi solen godt, for temperaturen steg fortere i cockpiten enn i båten der vi kjørte heateren for fullt:)

Etter en god frokost kastet vi endelig loss, og kjørte fornøyde av sted, med kurs for Egersund. Etter en liten halvtime heiste vi storseilet, for syns skyld, vi så jo andre båter med seilet til topps, og kunne ikke være dårligere. Vinden derimot, den lagde vi stort sett selv.

Det var først når vi rundet Tungenes fyr, en liten havbris kom på oss. Og bølgene var ikke å se, kun noen slappe dønninger.

Men det var til vi kom til Jærens rev. Der blåste det opp, og bølger og dønninger kranglet med hverandre, til litt misnøye fra Seline, som syns disse 1 meters bølgene var litt store, og hun syns vi skulle ta dem bort.
Og ja, bleieskift og mating blir ikke helt det samme, når en må holde seg selv, mat og bleier, og babyen fast, i alle retninger.. Men det gikk jo greit, vi har da vært på seilas med smått om bord før.


Varmt var det også......



Da vi la om kursen for å gå inn nordasundet, blåste det opp enda mer, vinden lå mellom 20-25 knop, så vi føyk inn mellom stager og skjær, med over 8 knop, ikke verst så tidlig på sesongen. Og når vi sa til Seline at det var slutt på bølgene, så ble det fart i henne også igjen. Å vinke til forbipasserende båter er ikke en plikt, men en glede, som gjerne kan utføres i flere minutter til hver båt.

Halvveis inn mot sentrum, måtte vi innse at fjellene rundt var for høye, og vinden for lav, så vi gikk for motor og nøt utsikten resten av turen.

Ved gjestehavnen ble vi tatt godt i mot av bestemor og bestefar, som fikk VIP visning til Seline sin lugar, hun har jo blitt oppgradert fra lugar med køyseng, til lugar med dobbeltseng, og det er jo dobbelt så stort det:)

Dagen derpå fikk vi kost oss masse, vi gikk vi rundt i byen, og det er veldig kjekt å besøke Okka By som turist. Men en stor skuffelse fikk vi virkelig oppleve, og det var når vi gikk helt opp til Berentsen for å få oss de berømte fleskepannekakene fra Grøssfjell. Noen ting var bare så mye bedre før, og de halvlunkne pannekakene omgitt av plast kan ikke sammenlignes med den tid da Grøssfjell briljerte med verdens beste fleskepannekaker.

På ettermiddagen fikk vi besøk i båten av nevøen min Aron, før vi spaserte opp til bestemor og bestefar, der vi fikk servert rykende varm middag og is og kaffe, før Seline og bestefar avsluttet med en fotballkamp på plenen bak huset:)

I morgen, lørdag får vi besøk av Magnus, Lene og Kine, før vi seiler videre sørover, for å besøke mer familie i Flekkefjord.