Jærens rev levde opp til sitt rykte igjen, men det gik mye roligere for seg i år enn i fjor:)

Vi våknet opp til sol og vindstille. Og nå merker vi solen godt, for temperaturen steg fortere i cockpiten enn i båten der vi kjørte heateren for fullt:)

Etter en god frokost kastet vi endelig loss, og kjørte fornøyde av sted, med kurs for Egersund. Etter en liten halvtime heiste vi storseilet, for syns skyld, vi så jo andre båter med seilet til topps, og kunne ikke være dårligere. Vinden derimot, den lagde vi stort sett selv.

Det var først når vi rundet Tungenes fyr, en liten havbris kom på oss. Og bølgene var ikke å se, kun noen slappe dønninger.

Men det var til vi kom til Jærens rev. Der blåste det opp, og bølger og dønninger kranglet med hverandre, til litt misnøye fra Seline, som syns disse 1 meters bølgene var litt store, og hun syns vi skulle ta dem bort.
Og ja, bleieskift og mating blir ikke helt det samme, når en må holde seg selv, mat og bleier, og babyen fast, i alle retninger.. Men det gikk jo greit, vi har da vært på seilas med smått om bord før.


Varmt var det også......



Da vi la om kursen for å gå inn nordasundet, blåste det opp enda mer, vinden lå mellom 20-25 knop, så vi føyk inn mellom stager og skjær, med over 8 knop, ikke verst så tidlig på sesongen. Og når vi sa til Seline at det var slutt på bølgene, så ble det fart i henne også igjen. Å vinke til forbipasserende båter er ikke en plikt, men en glede, som gjerne kan utføres i flere minutter til hver båt.

Halvveis inn mot sentrum, måtte vi innse at fjellene rundt var for høye, og vinden for lav, så vi gikk for motor og nøt utsikten resten av turen.

Ved gjestehavnen ble vi tatt godt i mot av bestemor og bestefar, som fikk VIP visning til Seline sin lugar, hun har jo blitt oppgradert fra lugar med køyseng, til lugar med dobbeltseng, og det er jo dobbelt så stort det:)

Dagen derpå fikk vi kost oss masse, vi gikk vi rundt i byen, og det er veldig kjekt å besøke Okka By som turist. Men en stor skuffelse fikk vi virkelig oppleve, og det var når vi gikk helt opp til Berentsen for å få oss de berømte fleskepannekakene fra Grøssfjell. Noen ting var bare så mye bedre før, og de halvlunkne pannekakene omgitt av plast kan ikke sammenlignes med den tid da Grøssfjell briljerte med verdens beste fleskepannekaker.

På ettermiddagen fikk vi besøk i båten av nevøen min Aron, før vi spaserte opp til bestemor og bestefar, der vi fikk servert rykende varm middag og is og kaffe, før Seline og bestefar avsluttet med en fotballkamp på plenen bak huset:)

I morgen, lørdag får vi besøk av Magnus, Lene og Kine, før vi seiler videre sørover, for å besøke mer familie i Flekkefjord.