Vi skulle til Jomfruland, men kom bare til Lyngør - Det ble ikke bare frisk bris, for å si det slik...

Det blåste tidlig opp, og det føltes som om øya bak oss kom nærmere og nærmere, eller at ankeret ikke hadde skikkelig feste. Så gummibåten ble heist raskt ombord, og så ankeret heis, så vi kunne komme oss avgårde mot Jomfruland.

Ikke så sterk vind i sundet ut fra Arendal, men hvit sjø på utsiden, så jeg tok opp litt av forseilet for å få mer stabilitet i båten. Og heldigvis for det, for på utsiden blåste det ikke bris, for å si det mildt. Så snart vi var utaskjærs, var det stiv kuling, mellom 30-35 knop. Seline var godt surret fast, og båten bølger, så her var det bare å holde stø kurs. Vi gav gass, og rullet oss etter beste evne mellom skjærene mot Tvedestrand. Der fikk vi ly for bølgene, men ikke vinden, så vi stoppet motoren, og suste innover i 7 knop med halvt forseil.

Det var liten tvil om at vi kom ikke til å gå ut fra Lyngør-området, så vi fant oss en lun havn like før Lyngør, der vi la oss på svai, fikk gummibåten på vannet, og rodde inn til nærmeste strand:) Der traff vi ei koselig jente som heter Elvira, på 4 år. Det ble full match, og det varte ikke lenge før vannspruten stod i alle retninger, blandet med SPA kur for Barbie-dokkene i sanden...



Senere på dagen kom Elvira med foreldre på besøk i båten, og da endevendte ungene 2 lugarer til høylytt latter før vi hadde hjerte til å stoppe dem. Tenk så tilfeldig det er å treffe noen en blir så raskt venner med. Hyggelige foreldre hadde hun også.

Det ble en tårevåt midlertidig farvel før de vendte tilbake med is til stor glede for liten og stor;)





Det blir noe stramt tidsskjema å komme seg til Tønsberg i disse værforholdene, vi gir uansett ikke opp, så i morgen skal vi i alle fall til Kragerø-området, så får vi se om vi klarer å komme oss siste etappe før Katrin og Viktoria står klare for å mønstre ombord;)