Til Norsholm 29. juni - Med reisefølge fra England

Våknet opp til skyfri himmel, og la oss som nummer 2 i køen til de berømte slusene i Berg, nærmere kalt Carl Johan, som visst er 7 sammenhengende sluser. Grunnet Diana (kanalbåt) skulle opp, ble vi ventende 2 timer ekstra på toppen, men det gjorde ingenting, vi fikk i oss litt frokost, fikk luftet Minnie, og 10 minutter før vi skulle inn i slusene, fikk Katrin lagt Seline i søvn, helt perfekt start på slusingen.
Slusingen gjorde vi sammen med en stor engelsk motorseiler, og det gikk jo så lett som bare det.


Verre var det når vi kom ut på Roxen, i bunnen av slusene, der blåste det veldig frisk, opp i 20 knop i kastene. Og det var ingen plass å legge til, så det bar rett til sjøs(innsjøs). Så vi fikk oss en liten påminnelse om hva som venter oss når vi kommer ut på åpent hav igjen...

Vi slet litt med å få alt av blåser etc. sikret, og matet Seline, før vi kunne starte med seilingen, og etter vel en time med storseilet nesten helt ute, i 6-7 knop, måtte vi reve seilet, da ble vinden for sterk. Slik gikk vi ca. en time til, før vi tok det helt inn, og gikk inn mot Norsholm. Der hadde jernbanebroen gått i stykker, så vi fikk oss en liten time ufrivillig pause, til kai sammen med den engelske båten, før vi kunne passere, for så å gå igjennom en liten sluse og en siste bro, og så var vi fremme ved gjestekaien.

Vel fremme var det oppfreshing på alle 3, før vi gikk til den anbefalte resturanten Kaptein Billes for å få i oss en god middag, vel fortjent syntes nå vi da;)
Det viste seg at Kaptein Billes er det vi på godt norsk kaller fint gatekjøkken. Men mette ble vi, og Seline storkoste seg hun også, pyntet i en flott rød kjole strikket av bestemor;)

Til Berg 28. juni - Gøtakanalens største turistattraksjon

Sola skinte fra skyfri himmel da vi stod opp klokken 0600. Men siden vi ikke kommer gjennom første sluse før klokken 0900, gikk Seline og Katrin og la seg igjen. Imens nøt jeg en kopp kaffi i det stille på kaien, før jeg rigget båten for å reise langs kanalen.

Rydde cockpiten, ta ned kalesjen, programmere kartplotteren, heise gummibåten ombord etc. , ja det er en det som skal gjøres før vi kan legge fra kai etter noen dagers pause.

Vi fikk komme med i dagens første slusing, så da lå det an til å bli en god dag. Og det ble det.:)Broene åpnet seg så snart vi kom frem, og vi kom raskt inn i slusene, hele veien til spektakulære Berg. Her er det så mange sluser etter hverandre, at vi kommer ut av tellingen.

Vi fikk også oppleve noe så spesielt som å kjøre over 2 advedukter!!!
Det er noe så spesielt som at elven med oss i, går over bilveien:) Ganske spesiell opplevelse det ja, å kjøre båt over biler og lastebiler. Pleier liksom å være motsatt..

I tillegg ble vi nesten nedkjørt av en av kanalbåtene. Smalt som det er, og med maksfart på 5 knop, kommer de susende imot i nesten dobbelt så stor fart. Ja, de har forkjørsrett, men det hjelper lite når vi ikke rekker å flytte oss før de er like foran oss. Men, vi slapp med skrekken...

 Så, litt slitne og uoppmerksomme etter 3-4 timer i solsteiken, gjorde til at vi fikk vårt første møte med sluseveggen:( Den var bare 15cm. høy siden vi kom inn i slusen fylt opp med vann, men det gjorde til at de laveste blåsene spratt opp, og da er det ingenting annet enn steinene i sluseveggen som venter på skutesiden....

Så nå et par timer senere, har jeg sjekket båten for vann, uten hell, dvs. med hell, for jeg fant jo ikke noen vann innvendig.

Regner med snorkelutstyret må på etterhvert, så vi får sjekket om det er skader under skroget, men vi hadde ikke så stor fart, så jeg tror det gikk greit.


Midt i slusene på Berg, er det et lite vann, og endelig fikk vi til noen gode løsninger, som gjør at vi med 2 i båten, klarer å legge til med bugen mot kaien, og feste akter i bøye. Mye som læres på denne turen ja:)

Nå sitter vi her i solsteiken, ja, det er 23 grader i cockpiten, de som bader ved siden av sa det var 21 grader i vannet, mens vi vurderer om vi rekker innom en tur nordover til Stocholm når vi kommer ut av kanalen, eller om vi skal sette snuten sørover, til sør-Sverige.

Uansett drar vi trolig videre i morgen, like rundt svingen venter Karl Johan slusene, tror det er 9 sammenhengende sluser, før vi får noen timer på innsjøen Roxen.

Til Borensberg 26. juni - I fantastiske omgivelser

Det ble en kort og grei tur, litt over 4 timer brukte vi på den litt over 8 NM strekket, og et fall på litt over 15m, som vi fikk unnagjort i løpet av 6 sluser. 5-6 broer åpnet seg også for å sleppe oss forbi.

Men litt hektisk var det nå i morges, vi ville rekke første broåpning klokken 0900, og måtte over til ventekaien først, for å fylle vann i tanken. Resultatet var at kapteinen ikke fikk seg frokost før i 11 tiden, etter alle slusene var unnagjort.

Og de 5 siste og sammenhengene slusene var en fantastisk opplevelse, å stå på toppen, å skimte over den øverste slusen og vannkanten, og så går det brattt nedover, før den store innsjøen Roxen.

Det var litt vind idag, 10-12 knop, så før vi startet på innsjøen, la vi til kai, og rigget båten for å kunne seile litt, turen er beregnet til 1-2 timer, og da tenkte vi det ville vært kjekt å få seile litt igjen:)

Men like etter vi hadde fått opp seilet, havnet vi midt i noen enorme mørke skyer, og vinden kom opp i over 20 knop, noe som merkes i båten med hele forseilet ute... Heldigvis kom den skrått bakfra, så vi fikk ikke så mye slagside, men farten kom opp i 8 knop, så det gikk til tider fort over innsjøen.

Klokken var litt over 1300 når vi la til gjestekaien, og vi fikk en litt lei følelse, av at vi fortsatt var veldig tidlig i sesongen, siden vi var den eneste båten på kaien...

Etter en skikkelig lunch på alle sammen, så gikk vi en times tur i byen. Og gjett om vi var overrasket når vi kom tilbake, da var kaien full, og flere båter funderte på hvor de skulle tilbringe natten kanalen, for her fikk de ikke plass. Så igjen, fikk vi lønn for å komme oss tidlig avgårde, og legge tidlig til kai. Det kommer vi til å fortsette med, ingen vits å ende opp uten kaiplass for enkelt å lufte Minnie, og med sulten og misfornøyd Seline ombord;)

 Litt kjekke vedlikeholdsoppgaver har vi også fått tid til i løpet av dagen, som å vaske blåsene, og bone båten.

(Det eneste kjekke med det, er vel at det gir veldig synlige reusltater)

 Vi har ikke bestemt oss for hvor lenge vi blir her, men værvarselet er kjempebra, så mulig vi ligger over en ekstra natt, det får vi se imorgen tidlig, når solen, og vi, står opp.

Neste stopp blir uansett trolig i Berg, den største slusen i kanalen, dvs. 5+2 sluser som henger sammen. Vi gleder oss allerede:)

Helt utrolig er det at vi har vært på bryllupsferie i over en måned, og har et par måneder igjen, vi kan ikke annet enn å nyte det.

(Og nå fikk jeg både en skikkelig gonattklem av Seline, som også har lært å vinke godnatt, slikt varmar godt inn i hjarta;)

Til Motala 23. juni - Tenk at vi bommet på broen..

Jaja, da var det tilbake til familien Flinskau igjen, fredag morgen reiste onkel Andreas fra oss, etter en (nesten) tårevåt på gjensyn ved buss stasjonen.

Fredag er jo Midtsommeraften i Sverige, så på ettermiddagen fikk vi med oss en ekte stangheisings-sermoni med en stor stang, og bom, fylt med kranser og blomster, med masse mennesker i svenske folkedrakter som danset og sang rundt.

Og Seline fikk nærkontakt med en andeflokk, og med nærkontakt, ja, så mener vi nærkontakt, den ene anden nappet litt i hånden. Hun slapp unna med sjokket;)

Seline fikk også besøk på lunchbordet, av noen langt fra sjenerte spurver. Lettere sjokkerte over disse kjappe små tingene, var hun ikke reddere enn at hun skulle ta på dem, og litt forundret når de ikke var der når hånden hennes endelig kom frem til der hun så dem stå. Tror de flyr litt raskere enn hun klarer å oppfatte enda:)

På kvelden var det midtsommersfest. Overalt. Til langt på natt. Utenom i båten vår;) Vi hadde kjøpt inn vår første film på turen, så vi hadde rett og slett litt kosetid i sofaen med hvitvin, chips og film:)

Etter den noe urolige natten, endte jeg opp med å starte dagen 0500, med litt kaffi og jobbing, Seline våknet rundt halv 7, og Katrin stod opp en drøy time senere.

Etter litt frokost, og veldig kjapp rigging av båten, startet bjellene å ringe. Det var broen som åpnet, og vi hadde ikke komt oss fra kaien enda. I hui og hast la vi fra kai, dro inn tauene, og satte kursen mot broen, 100 m unna, bare for å se den lukke seg igjen...

Så vi la til på ventekaien, gjorde båten klar til overfarten, og sørget for å komme oss igjennom neste åpning;)

Det var ble nok en overfart, nå over Vættern, med 3-4m/s litt bakfra, så storseilet ble tatt ut, mest til pynt. Grunnet plasseringen av syklene, ble det ikke noe forseil idag. Litt utpå dagen klarnet været opp, og vi fikk en rolig og flott tur til Motala.

I Motala, ventet de beste kaiplassene på oss, og vinden var helt borte. Og klokken var ikke mer enn 1300, så vi har fått spasert litt rundt i gatene allerede.

 Nå er vi akkurat ferdig med en god runde på Sverige største bilmuseum, med alt fra verdens eldste bil, til en av prototypene til Koeniggsegg, verdens raskeste gatebil, tror toppfarten var rundt 390km/t. Men det kjekkeste var jo selvsagt å sitte på Motalas første brannbil, med de gode hjelmene på;)

De har meldt litt (30-40mm) nedbør til mandag, så vi blir trolig her til litt ut i neste uke, for her ligger vi trygt og godt, og dette er den største byen vi har vært i siden Gøteborg, så vi finner nok på litt forskjellig de neste dagene:)

Til Karlsberg 21. juni - Smalere enn dette kan det ikke bli;)

Etter en rolig natt i Tåtorp, slapp vi tidlig fra kai, faktisk før 0830, noe vi syns var bra, og gikk ut på den store innsjøen Viken, regnet med 2-3 timer på den i rolig vind.

Men slik ble det ikke.

For det var ikke vind i det hele tatt, det var helt blikkstille den første timen, helt fantastisk opplevelse å være i seilbåt på en innsjø over 91 meter over havet, og annet enn våre egne bølger å se på hele innsjøen.

Men det ble jo litt mer krevende etterhvert, stag og bøyer kom tettere og tettere, og pluteslig var det ikke mer enn 6-7 meters bredde mellom skogen på hver side av kanalen. Skogen ble til tider erstattet av steinmurer, noe som i allefall gjorde dybdefølelsen bedre, men det var virkelig smalt store deler av overfarten.

Vi er utrolig glade for at vi startet turen så tidlig, da treffer vi heldigvis ikke på så mange båter i disse smale traseene.

Og neste gang, ja da stiller vi med baugpropell, det vil også gjøre underverk i venteperiodene og når vi må rygge her.

Men gode manøvreringserfaringer må læres, og nå på den vanskelige måten, og det opplever vi massevis av her på turen, det er det ingen tvil om:)

Vi kom til Karlsborg rundt 1200, var det grei plass i havnen, vi måtte ligge på en annen brygge enn først tenkt, men det var jo flott overalt her:)

Få timer senere var alle plassene tatt, og de begynte å flytte på båtene, for å få plass til enda flere, og til slutt måtte folk bare reise videre. Nok et godt valg, å ankomme tidlig, for å sikre oss god plass:)

Siden vi ankom så tidlig, rakk vi oss en spasertur til den store festningen her, og fikk et lite glimt av den, før vi returnerte til båten.

Ny fersk mat fikk vi også handlet inn, og når kvelden nærmet seg, ble det grillings igjen.

Livet er herligt:)

Bading har vi også begynt med, det vil si at hele foten, helt opp til anklene, har nå offisilet vært under vann, i flere sekunder...

Vi blir liggende her i Karlsborg i noen dager til onkel Andreas reiser hjem igjen, og så venter vi på gode vinder som vil ta oss til Motala:)

Til Tåtorp 20. juni - strategiske valg gir resultater

Vi valgte Tøreboda av 2 grunner, den ene fordi det skulle blåse mye på tirsdagen, og her var det en god og lun havn, det andre var at det var litt å finne på, om vi ble liggende værfast.

Og værfast ble vi på grunn av sterk vind, men det gjorde jo ingenting, solen skinte jo like godt:)

Vi fikk oss til og med en spesiell middag, på den nyåpnede 50 talls resturanten, med masse flotte detaljer og plakater, her er det nok mange som kommer i årene, for å mimre og the good old days;)

Turen til Tåtorp gikk greit, det var et par smale partier i kanalen, men det var mest broer vi måtte få åpne som var utfordringene på denne turen.

 Men det gikk helt fint, og solen skinte hele dagen, så da vi kom til den siste slusen like før Tåtorp, som viste seg å være en manuell gammeldags sluse, så hoppet Andreas gledelig i land for å skru på slusetrekkerne;)

Den lille gjestebryggen var helt uten ekstra fasiliteter, så det var lav komfort, men maks idyll:)

Vi tok en liten tur til et økologisk vandrehjem og testet ut litt (ikkeøkologisk) svensk is.

Og igjen meldte Andreas seg frivillig, denne gangen for å sykle tilbake til båten for å hente kontanter. Flott å ha slikt velvillig og hjelpende mannskap med på tur:)

I morgen seiler vi over Viken, regner med å starte tidlig, slik at vi får en god plass i Karlsborg, vi regner med havnen der kommer til å fylle seg fort opp, for på fredag er det midtsommersaften i Sverige:)

 

Til Tøreboda 18. juni - sluse på sluse på sluse:)

I går ettermiddag mønstret onkel Andreas ombord, og han skal være med i 1-2 uker:)

Vi kom oss avgårde rundt klokken 10.00, og siden vi lå like utenfor en trippelsluse, så var det jo rett i action. Slusene i Trollhetta-kanalen er gedigne, og vannet kommer inn i bunn av slusene, slik at det ikke blir så mye strømninger. I Gøtakanalen er de bare halvparten så høye, men alt vannet kommer inn fra porten foran, og det gir kraftige strømmer, så her gjelder det å fortøye skikkelig, og stramme inn etterhvert som slusen fylles med vann.

Den første slusen var nok litt klumsete gjennomført, uten å gå i detalj, men det gikk lettere etterhvert.

Når vi kom igjennom den første trippelslusen, måtte vi legge oss på svai i en times tid, fordi det var en stor passasjerbåt på vei nedover, og det neste stykket var så smalt, at vi ikke kunne passere hverandre i kanalen.

Så reiste vi videre, og broer og sluser var stort sett klare for oss, takket være god kommunikasjon mellom slusevaktene, som oppdatere hverandre på walkie talkier.

Vi hadde vår første stopp i Norrkvarn, der der var laget flotte minikanaler som onkel Andreas kunne plaske i, og litt utstillinger av hester og kyr i arbeid, som Seline fikk leke med;)

Så fant vi ut at siden det er meldt så flott vær til imorgen, så skulle vi kjøre videre, til Tøreboda, det virket som en koselig liten by med forskjellige ting vi kunne finne på, slik at vi kunne ligge over der noen dager.

Det ble et lite kappløp med tiden, men vi kom igjennom de siste slusene et kvarter før de stengte, og den siste broen rakk vi også å få åpnet en siste gang før de stengte ned. Men det var absolutt vært det, i Tøreboda er det flotte kaier og servicehus, og på kvelden ble det dobbelt french hot-dog og en skikkelig  steik som ble resultatet etter litt grilling etter sengetid for Seline:)






 Her blir vi minst en natt til, før vi kjører videre i kanalen, og hvor langt vi drar da, får vi se etter hvert som vi får lest litt i brosjyrene på hva som lokker oss mest:)

Til Sjøtorp 17. juni - i lyn og tordenvær

Vi våknet tidlig dagen derpå, etter en laaang seilas, men glade for at den var unnagjort. Det var fin vind, og sol, så vi gledet oss til å komme igang, og før 1100 var dreggen ombord igjen.

Andrè var kjapt igang med å trimme seilene, og etterhvert kom vi opp i 7 knop, men det var desverre ikke nok. For bak oss braket et skikkelig sommertordenvær løs, og det gikk mye fortere, og tok oss etterhvert igjen. Men vi tok opp litt av kalesjen, halte inn seilene og gikk resten for motor.

Litt over halvveis, skulle vi innom et flott spisested vi hadde blitt anbefalt, men vi kom oss aldri til kaien, det var desverre for grunt, så vi kjørte videre til Sjøtorp.

Der ble vi godt tatt imot, Gøte kanal - personellet kunne virkelig kundeservice. Billett ble kjøpt, slik at vi var klare til å komme oss inn i Gøta kanalen tidlig neste morgen.

På kvelden stekte Andrè en skikkelig god laks til oss, og han mikset sammen en dessert vi aldri har smakt maken til før;)

Det ble også tid til en promenade i stiene langs kanalen, der vi også fant en pinne, som vil komme god med for å beskytte blåsene i slusene.

Imorgen tidlig reiser desverre Andrè hjem igjen, med taxi, buss, tog, fly og så bil igjen, så han har en laang tur hjem igjen.

Men på kvelden, satser vi på at vi får båten ryddet og klar igjen, for da kommer onkel Andreas ombord, og han skal være med oss i 1-2 uker. Alltid kjekt med ekstra selskap ombord, og så vil det absolutt gjøre slusekjøringen mye lettere:)

Halvveis til Sjøtorp 16. juni - Det er langt det!

10.09 hentet vi Andrè på togstasjonen, og før klokken var 1200 hadde vi lagt fra kai, på vår ferd mot Sjøtorp. Vi hadde egentlig gitt opp håpet om å komme oss ut på den åpne innsjøen Væners, og tok det hele med ro, vi skulle jo bare under noen broer, og gjennom en sluse, det var neste dag vi måtte seile de 80 NM til Sjøtorp, trodde vi.

Nesten fremme, gikk vi innom for å fyllen tanken, og skaffe oss en håndholdt VHF, og mer gass.

Etter en lengre prat med eieren, så hadde vi fått oss både VHF, diesel, vann, og 2 nye sykler, men alt er ikke som hjemme her over, fant vi ut. Svenskene har et eget gass-system, så alt det arbeidet jeg gjorde dagen før eksamen i Kristiansand, må nå kobles bort, og erstattes med et svensk system. Herligt;)

Vi satte VHF-en på lading, og gikk å handlet babymat og laks i posevis, skyntet oss tilbake til båten, for eieren hadde rådet oss til å seile halvveis over Værner idag, da ville vi våkne til fantastiske omgivelser imorgen, og turen videre blir jo bare halvparten.

Vi hadde kun 2 broer igjen, så vi skulle jo få testet VHF-en også, men den viste seg å ikke virke så godt, vi må vel lese bruksanvisningen for å få den skikkelig igang. 

I tillegg fikk vi ikke løftet opp de siste broene så kjapt, vi måtte faktisk vente i nesten 2 timer før vi slapp forbi.

Trøtte som vi var, men med litt mat i magen mens vi ventet, satte vi seil. Etter 1 time,  begynte vi å regne på hvor lang tid dette egentlig kom til å ta. Vi ble mer og mer bekymret, og det med grunn, for etter midnatt, fikk vi en time med nattseiling mellom de røde og blå bøyene som skulle vise vei. Og det var ikke bare bare i mørket, men Andrè gjorde en god jobb på utkikksposten på baugen.

Masse flotte bilder fikk vi oss også i løpet av den lange etappen. Andrè er jo rene mesterfotografen:) Nesten fremme, måtte vi gi opp, vi kunne ikke se skjærene lenger, og klokken var blitt 01.00, så vi la oss på svai, og fikk oss noen timer med sløvn, spente på hvordan det egentlig ser ut rundt oss, når vi våkner i dagslys..:)

Til Trollhettan 14. Juni -,nå gjennom noen skikkelig store sluser

Å våkne opp i Lilla Edet var jo idyllisk nok, men vi var avgårde føk klokken ble 10, det er ingenting å vente på, la oss komme igang med noen skikkelige sluser.

 Men først, gikk vi i medvind på kanalen, i nesten 3 timer, før veggene plutselig slo imot oss. 3 store sammenhengende sluser, så et lite minutt i en liten dam, og så en siste store sluse, før vi var i Trollhettan.

 Vi var ikke like nervøse som dagen før, men det kjentes godt i magen, når vi blåste innover mellom sluseveggene, før vi fikk tak i en leider og festet tauene.

 Den første slusen ble litt stress, den andre slusen gikk veldig greit, så, da vi var i den 3. Slusen, var vi til og med litt eplekjekke, uten at det ble noe problem.

Så når vi gikk gjennom den siste slusen var Seline på plass i bæremeisen, blid og fornøyd, og Minnie fikk gå fritt på dekket, så hun koste seg også;) Deretter gi vi noen minutter før vi ble liggende å vente på en klappbro skulle åpne, og når den var passert, skar vi ut av ruten, og fornøyde på en gjestehavn, i flotte omgivelser.

 Siden André sitt fly var forsinket, mistet han toget sitt, så han kommer ikke ombord før imorgen tidlig. Men det gå t bra det, er vi på tur, så er vi på tur, og litt justeringer i reiseplanene, gjør ingenting, tid har vi jo mer enn nok av, og det same gjelder ting å se og gjøre på.

 Vi er nå litt usikre på veien videre, men vi går trolig til en gjestehavn like utenfor Vænersplats og overnatter, før vi i overmorgen begir os ut på denstore innsjøen Værner.

Til Lille Edet 13. Juni - med åpning av broer, vår 1. Sluse

Første dag i Trollhettan kanalen.
Da er vi endelig ferdige som late landkrabber, der vi kun har slappet av med shopping, togtur til enda mer shopping, shopping dagen derpå, vasking av båten, boning av krommet, og prøving og testing, for å kunne se film fra pc på tv-en.

Med andre ord har det vært travelt å slappe av;)
Så til første dag med broer som klapper opp og ned, svingbroer, og sluser.

Første broen gikk greit, den var 1 meter høyere enn oppgitt, så den gikk vi så vidt klar uten at de måtte åpne den. Senere på dagen fikk vi testet mange slags systemer, der vi først måtte snakke på VHF-radioen for å få kontakt, så måtte vi trykke på knappen på kaien, å til slutt måtte vi ringe direkte til bro-operatørene. Og lange kjøre lagde vi når trafikken ble stoppet...

Å gå gjennom den første slusen ble en liten utfordring, da Seline ikke syns det var riktig tidspunkt på ettermiddagen å ikke få oppmerksomhet. Men hun fant til slutt ut at hvis hun ropte ekstra høyt, gav det gjenklang i hele slusen, og trolig landsbyen også.

Heldigvis? Var det det turister på toppen som filmet det hele, og syns det var veldig artig... Men det gikk veldig bra, og like etter slusen, lå den en kjempeidyllisk gjestehavn som vi la oss til i, ved en liten holme, og det gikk ikke lang tid før det var gang i grillen i solen:)



 I morgen skal vi videre til trollhettan, der vi skal vi møte André, som skal være med oss et stykke videre på veien:)

Til Gøteborg 9. Juni - nok en milepæl på turen:)

Planen virket. Vi fant trolig den gunstigste havnen for sørvinden på hele vestkysten, og merket nesten ingen til tiden svake brisen som kom ned i havnen. Så når vi våknet, trodde vi nesten at værvarselet var feil. Men det varte bare et kvarters tid med kjøring, så fikk vi først frisk bris i mot oss, deretter kom vinden opp i over 20 knop, rett imot. Og den var sterk, rett imot, stort sett hele turen.

Men etter drøye 2 timer kom solen frem, og skyene forsvant, og temperaturen har passert 15 grader, så det har vært en veldig kjekk tur, med mye flott natur og arkitektur å se på.

Når vi kom til innseilingen til Gøteborg, ble vi mer og mer bekymret, for nå var vinden oppe i 23 knop, og det er ingen dans på roser å legge til i trange havner med dette skipet, uten baugpropell. Men det gikk over all forventning, vi traff bryggen på første forsøk...;)

I løpet av den neste timen kom det endel flere båter, så vi var veldig glad vi startet så tidlig på morgenen,  turen ble jo på 42 nm, noe som vi syns var en god distanse å få unnagjort innaskjærs, i sterk motvind, i over 6 knop i snitt. Så når vi da fikk fortøyd båten skikkelig, var det turbostelling på alle 3, ikveld skulle det spises på resturant.
Vi følte at nå hadde vi fortjent en skikkelig middag, og vi fant til slutt SoHo i mellom de store byggene, en koselig og rolig plass, midt i blinken for oss.

 Vi blir nå liggende 3 netter i Gøteborg, for shopping, avslapping osv. Før vi må få åpnet den første broen like utenfor gjesthavnen, (ingen anelse hvordan det skjer, håper det går av seg selv..?) slik at vi kan kjøre opp til Trollhettan, der vi skal plukke opp André Rygh, som skal være med oss i noen dager i Gøtakanalen:)
Og så kommer snart onkel Andreas også, så da blir vi mer en nok mannskap til å gå gjennom slusene;)