tirsdag 2. juli 2013

Når det meste går mot oss, så blir det litt leit... 29. juni

Vi startet med friskt mot, til det vi visste ville bli frisk vind, og kom oss ut fra Tananger allerede klokken 0700. Vinden var så svak at vi merket den nesten ikke, men det varte bare et kvarters tid, før det blåste opp, så mye at vi kun kunne ha litt forseil oppe. Like etterpå røyk autopiloten...

Vi trodde den ikke klarte å styre båten på grunn av vinden og bølgene, men det fant vi senere ut at ikke var årsaken.

Vinden lå over 20 knop fra lenge før vi kom ut til Jærens rev, så vi gikk langt til havs, i håp om litt roligere overfart, men før vi rakk å snu snuten sørover, var middelvinden på 25 knop, bølgene ble etter hvert opp i 3 meter, og vi innså at her var det bare å holde seg fast, og blåse med, og komme oss i havn rundt Egersundsområdet.

Når det var en time igjen, blåste det opp (enda mer), nå var det over 30 knop på det jevne, med kast opp i 36 knop, så vi revet enda mer seil, og surfet inn i nordasundet, og fant oss omsider godt til rette i Skadbergvågen, som nesten har blitt fast stoppested når vi passerer byen:)

Etter litt grilling og mye vann for å skylle ut de slitte nervene, var det tømming av lugar, for å inspisere autopiloten.

Av alle ting hadde den knekt i feste til roret! Og med 2 voksne og ett aktivt barn om bord, ja så er det faktisk et stort problem. Og dette fant vi ut en lørdags kveld, allerede langt etter skjema med de 2 andre båtene nå langt foran oss. De ankom Farsund samme dag, da de tok en aldri så liten nattseilas, i meget frisk vind der også.

På kvelden ble det mer grilling, litt trøstespising må jo til, for å holde motet oppe...

Kvelden og natten går nok med til grubling om hvordan autopiloten skal kunne fikses, raskest og best mulig, helst allerede på mandag.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar