
Da vi kom var det jo Sveriges nasjonaldag. Det fikk vi så vidt med oss, for noen stor feiring var i alle fall ikke det, i Lysekil. Hva som var like overraskende, var russens feiring for endt skolegang. Den var det på en måte litt annen klasse over, enn hva vi er vant med i Norge, med smoking og sløyfe på samtlige gutter, mens damene ankom i den ene gallakjolen etter den andre.

Da kjente vi oss igjen, og tok en liten svipptur innom Gullholmen for å sjekke forholdene der. Veldig flott plass, der skal vi nok prøve å få oss plass på hjemturen.
Så slapp vi ut hele forseilet, og gled rolig innover fjorden, på vestsiden av Orøst, en av Sveriges største øyer. Og den er stor.
Vi traff bokstavelig talt nesten en taubåt der, den rakk så vidt å snu, og da var det like før vi skulle krysse. Men med de tykke wirerne sprettende opp av vannet, var det bare å stoppe autopiloten og kaste båten 180 grader rundt, og starte motoren, med seilet hengenes på masten, holdt vi båten i ro, til vi kunne slippe den tilbake og seile videre. Her gjelder det å være på vakt!


Uansett, vi fikk napp med ankeret på 1. forsøk, og for en nydelig plass. Vindstille var det også inni her. Og under 100 meter utenfor kunne vi se den ene seilbåten blåse forbi. Herligt:)




Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar