
Dette kom til å bli en god overfart tenkte vi, og gledes oss til å heve ankeret, for vi lå jo på svai midt inne i dette lille paradiset. Seline våknet av at motoren startet, så da brukte vi litt tid med henne før vi begynte på ankeret. Da våknet jo selvfølgelig også Viktoria, det bråker jo tross alt en hel del i lugaren hennes når kjettingen rulles om bord.
Seline fikk stå fremme med Katrin og speidet og pekte på hvor jeg skulle styre båten, det var vel ikke mer en 40-50 cm klaring mellom svaberget og skutesiden på det nærmeste. Akkurat nok tenkte vi:)
Så fikk hun sitte på fanget mens vi kjørte rolig ut mellom øyer og skjær. Da det var slutt på dem, begynte bølgene, og da var det mamma sitt fang som måtte trø til. Vi hadde oppe hele forseilet, og vinden i ryggen, men dønningene ble bare større og større. Når vi hadde holdt på det meste i opp mot 2 meters bølger, fant vi ut at selv om vi var halvveis til Sverige, og det ikke er noen skam å snu, så ble det kortere å ta 2 timer inn mot Stavern, enn 3 timer++, i det som ville vært motvind og motbølger, hvis vi skulle snudd...

Ganske tomt var det i Stavern, ikke engang Elias utstillingen hadde åpent mer enn på søndagene så tidlig i sesongen.
Og siden det blåste opp, ble vi her i 3 netter. Dagene fylte vi med turer i området og Katrin fikk leke på lekeplassen. Det o store kyststien, som var 35 km, var en ganske stor utfordring, for 2 barnevogner, så vi måtte snu leeenge før vi kom halvveis. Greit nok, siden vi skulle hjem igjen også:)


Og tid til bading og leking, det har vi uansett vær:)

Den 3. dagen kom også havnevakten på jobb, og hun krevde pinadø betalt for de 2 dagene hun ikke hadde gått på jobb, for hun hadde sett oss ligge til kai fra huset sitt! Hun fikk beskjed om hva jeg mente om det, og vi fikk litt rabatt..
Ganske klare for Sverige nå ja....
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar